Hvor mye sparer du på å etterisolere?
Publisert 4. september 2026 · MK Blåseisolering
Ingen kan si hva du sparer uten å ha sett huset ditt. Men regnestykket bak er ikke komplisert, og når du forstår det, ser du selv hvorfor svaret varierer så mye fra hus til hus.
Regnestykket
Varmetapet gjennom en konstruksjon er U-verdien ganget med arealet, ganget med temperaturforskjellen ut og inn, ganget med tiden. Etterisolering endrer U-verdien, og besparelsen er differansen.
I praksis: du regner varmetapet før tiltaket, varmetapet etter, tar differansen, ganger med hvor mange timer i året det er kaldt nok til at du fyrer, og ganger med strømprisen.
Alle fire leddene varierer. Det er derfor svaret varierer.
Et eksempel du kan bytte tall i
Si at loftet er 100 m². Før tiltaket er U-verdien 0,35 W/(m²K), som svarer til et tynt, sammensunket lag. Etterpå er den 0,13, som er nybyggnivået i TEK17.
Differansen i U-verdi er 0,22 W/(m²K). Ganget med 100 m² blir det 22 watt per grad temperaturforskjell.
Så trenger du å vite hvor mye du faktisk fyrer. Bruker vi et forenklet anslag på 100 000 gradtimer i året for et oppvarmet hus i denne regionen, gir det 22 × 100 000 = 2 200 000 watt-timer, altså rundt 2 200 kWh spart i året.
Ganget med en strømpris du selv setter inn, får du kroner. Er prisen 1,20 kr/kWh inkludert nettleie, blir det i overkant av 2 600 kroner i året i dette eksempelet.
Tallene over er valgt for å vise regnestykket, ikke hentet fra en måling på et bestemt hus. Bytt dem ut med dine egne, så ser du hvor følsomt resultatet er.
Hvorfor tallet spriker så mye
Legg merke til hva som skjer hvis du endrer forutsetningene. Har loftet allerede 25 cm, er differansen i U-verdi kanskje 0,05 i stedet for 0,22 — og besparelsen faller til under en femtedel.
Har du varmepumpe som leverer tre kilowattimer varme per kilowattime strøm, deles kronebeløpet omtrent på tre.
Holder du 18 grader i stedet for 22, faller det igjen. Og strømprisen er ikke noe noen kan love deg noe om.
- Hvor mye isolasjon som ligger der fra før — den største enkeltfaktoren.
- Hvordan huset varmes opp — panelovner mot varmepumpe.
- Hvor varmt du holder huset.
- Strømpris, som ingen kjenner framover.
Hva du bør spørre om
Får du oppgitt en fast årlig besparelse i kroner fra et firma som ikke har vært hjemme hos deg, spør hvilke forutsetninger tallet bygger på. Et seriøst svar inneholder U-verdi før og etter, areal, og hvilken strømpris som er brukt.
Får du ikke et slikt svar, er tallet markedsføring, ikke en beregning.
Det som ikke står i regnestykket
Formelen fanger energien, ikke komforten. Det folk faktisk melder tilbake om etter en loftsjobb er at det slutter å trekke, at soverommene blir jevnere i temperatur, og at gulvet ikke er kaldt om morgenen.
For mange er det den delen som gjorde tiltaket verdt det, uavhengig av hva strømregningen viste.
