Er det verdt å etterisolere et hus fra 1972?

Som regel ja, særlig på loftet, fordi hus fra den perioden typisk har 10–15 cm der. Hvor mye du henter inn avhenger av hva som ligger der i dag og hvordan huset varmes opp.

Bør jeg gjøre alt samtidig?

Nei. De fleste tar loftet først og vurderer resten etterpå. Det er en fullgod måte å gjøre det på, og den sprer kostnaden.

Kan gamle hus få fuktproblemer av etterisolering?

Ja, hvis lufting og dampsperre ikke vurderes først. I hus fra denne perioden er nedforede himlinger og downlights montert i ettertid de vanligste svake punktene.

Etterisolering av hus fra 60- og 70-tallet

Publisert 4. september 2026 · MK Blåseisolering

Eneboliger fra 60- og 70-tallet utgjør en stor del av boligmassen i Østfold, og de likner hverandre mer enn folk tror. Det gjør det mulig å si noe ganske presist om hva som er verdt å gjøre — og i hvilken rekkefølge.

Hva de har til felles

Disse husene ble bygd før energikravene ble strammet inn, i en periode da strøm var billig. Isolasjonsnivået var det som var vanlig da, ikke det som er vanlig nå.

Typisk finner vi 10–15 cm på loftet, ofte mindre i dag fordi materialet har sunket. Yttervegger har gjerne et bindingsverk med noe isolasjon i, men langt fra fullt. Bjelkelag mot kryperom er ofte tynt eller uisolert.

Dampsperre finnes som regel, men kvaliteten og tilstanden varierer mye — særlig etter tiår med gjennomføringer, oppussing og downlights.

Rekkefølgen som gir mest igjen

Loftet først. Varm luft stiger, arealet er stort, og adkomsten er som regel grei. Det er den billigste kvadratmeteren du kan isolere i huset, og den med størst effekt.

Deretter gulv og bjelkelag hvis kalde gulv er det som plager. Dette er et komfortiltak like mye som et energitiltak, og komforten merkes umiddelbart.

Vegger til slutt, og bare der det finnes et hulrom å fylle — eller hvis fasaden uansett skal gjøres noe med.

Loft: størst effekt, minst inngrep.
Gulv og bjelkelag: merkes med en gang, særlig på vinteren.
Vegger: der konstruksjonen tillater det.

Fellene i akkurat disse husene

Tre ting går igjen i hus fra denne perioden, og alle tre bør sjekkes før man legger på isolasjon:

Nedforede himlinger fra senere oppussing, som lager skjulte hulrom over taket.
Downlights montert i ettertid, som punkterer dampsperren.
Loftsluker uten tetting og uten isolasjon i selve luka.

Ingen av disse er dramatiske i seg selv. De blir det først når man legger 30 cm isolasjon oppå og lar dem være.

Er huset ditt over eller under grensen for Enova-støtte?

Enova gir tilskudd til etterisolering av tak og loft for boliger med godkjent byggesøknad fra før 1. juli 1997. Hus fra 60- og 70-tallet ligger godt innenfor.

Det er verdt å sjekke ordningen før du bestemmer deg, fordi du må søke før arbeidet starter. Vi har skrevet mer om det i en egen artikkel.

Hva du kan forvente

Det folk melder tilbake om er sjelden strømregningen først. Det er at det slutter å trekke, at soverommene over stua ikke lenger er kaldest i huset, og at temperaturen blir jevnere gjennom døgnet.

Hvor mye energibruken går ned avhenger av hvordan huset varmes opp. Et hus med panelovner merker mer enn et hus med varmepumpe som allerede jobber effektivt.